25/7


la meg få bruke denne siste fotballmetaforen.
ok. sharingacoke var en bra spiller.
du vet, ikke en av de stjernene, de som scorer mange mål.
men, tror jeg vi kan si, en av de som gjorde jobben sin.
slo noen fine pasninger i blant.
var oppe på en corner i ny og ne.
generelt godt likt av publikum.
indreløper, tror jeg. nummer 8.

uansett; there comes a time..
sharingacoke har ikke spilt så bra i det siste.
sharingacoke har tenkt at det kanskje er på tide å legge opp.
bruke kreftene sine på noe litt mer.. meningsfullt.

ok. jeg vil ikke at dette skal være dramatisk.
for det er ikke dramatisk.. at all.
når jeg nå økser denne såpeoperaen etter seks sesonger,
er det ikke fordi den ikke kunne ha fortsatt.
men hovedrolleinnehaveren har blitt eldre, han ligner ikke lenger på den han skulle være.
og manusforfatterne har vært lite villige til å utvikle rollen.
så, ja..

shit, dere skjønner hva jeg mener, gjør dere ikke?

jeg vil gjerne takke alle som har lest og kommentert, som har lest uten å kommentere, som har
kommentert uten å lese, opp gjennom disse årene. ingen nevnt, ingen glemt. tusen takk.

det har betydd mye.

nå skal jeg gå ut i bakgården og si hei til bakgårdskatten. vi har en fin bakgårdskatt som er svart
og hvit og brun og fullstendig usjenert. senere skal jeg betale strømregning, hente post, lage mat,
rydde på rommet. men dette skal dere få slippe å høre mer om nå.

sharingacoke er død.
jeg håper skriften kan leve videre, i en eller annen form, et eller annet sted.

og vi - du og jeg - vi sees snart.
vi deler en.. solo. under et tre. right?

right.

ok, cheers!

r.